I tidsrommet 1959-1960 ble det foretatt en ombygging av scenen for å tilfredsstille Riksteaterets krav. Ombyggingen av scenen gikk blant annet ut på at scenedybden skulle utvides med fire meter. Samtidig ble scenens bredde utvidet i hele scenens lengde, dermed fikk man romsligere og bedre garderober. I kjelleren under den utvidede scenen, ble det innredet en skuespillerfoyer, samt et hobby og arbeidsrom. Hobby og arbeidsrommet var kjærkomment, da amatørene som spilte revy i Askim fikk bedre arbeidsforhold. Nå var det også mulig for amatørene å benytte verkstedet/hobbyrommet og skuespillerfoyeren til planlegging av forestillinger. Man hadde stor nytte av disse rommene. Tidligere kunne man høre støy oppe i kinosalen under kinoforestillingen dersom man for eksempel drev med snekring. Derfor måtte man drive med aktiviteter som ikke støyet så mye, som for eksempel maling av kulisser. De nye rommene lå lenger vekk fra kinosalen så da hørte man ingen av aktivitetene. Samtidig med ombyggingen ble det lansert planer om å bygge et tilbygg med en restaurant i tilknytning til Kinoteateret, men disse ble aldri realisert. I 1963 ble det foretatt en oppussing av blant annet vestibylen og kjelleren. I vestibylen ble det installert nye lamper. Sjokoladebutikken ble flyttet ned i kjelleren, og der den hadde vært ble det innredet et kjærkommen pause/hvilerom for kontrollørene. Ned i kjelleren ble det også installert nye lamper samt at det ble laget sittegrupper der man kunne nyte leskedrikker og godteri. Garderoben ble avdelt med en murvegg. I 1964 ble det foretatt en endring i kinoteaterets administrasjon. Johannes Holmerud sluttet som kinobestyrer. Men fortsatte som vaktmester. Som ny kinobestyrer i bistilling ble ansatt Fredrik Dahl.
Den siste store oppussingen som ble foretatt i Kinoteateret skjedde sommeren 1967. Da ble taket i kinosalen samt treveggene der malt hvite.
Sommeren 1970 skjedde det atter en endring i Kinoteaterets administrasjon. Vaktmester Johannes Holmerud sluttet ved oppnådde pensjonsalder. Kinobestyrer Fredrik Dahl sluttet også. Som ny kinobestyrer og vaktmester i kombinert stilling ble Bjarne Hansen ansatt.
I 1978 ble den siste kinoforestilling avviklet i bygningen. Ny kino ble åpnet i tilknytning til det nybygde Askim Rådhus. Denne fikk også navnet Askim Kinoteater og det har det den dag i dag. Grunnen til at kinoen ble flyttet var at bygningen ble solgt til daværende Askim Gummivarefabrikk, da denne var interessert i å utvide sine produksjonslokaler i det område Askim kinoteater lå.
Siste kinoforestilling er kjørt i Gamlekinoen.
Da siste kinoforestilling var kjørt i Askim Kinoteater som heretter ble kalt Gamlekinoen, sto sommeren for døren, og feriestillheten senket seg over Askim. Da kinoen startet igjen etter ferien ble det gamle Askim Kinoteater sterkt savnet både av publikum og betjening. Avviklingen av kinodriften i Gamlekinoen kan sammenlignes med kong Olavs bortgang i 1991. Først da han var borte demret det for mange hva han hadde betydd. Vel var den nye kinoen helt moderne og med meget behagelige seter, men den helt spesielle og hyggelige atmosfæren som hadde vært i Gamlekinoen hadde den ikke.
Det første synlige tegn på at kinodriften i Gamlekinoen var avviklet var at kinomaskinene, som da var 15 år gamle, ble flyttet til det nye Askim Kinoteater. Der var de i bruk helt til januar 2003 da Askim Kinoteater fikk helt nytt maskineri. En av de gamle maskinene er pr. i dag 2003 bevart for å kunne brukes som reserve. Avviklingen av kinodriften i Gamlekinoen innledet en lang periode med forfall. Forfallet var helt umerkelig til å begynne med, men det økte på etter hvert. Det var helt klart at det kom ikke til å skje noe særlig med Gamlekinoen den første tiden, og ved fabrikken var man litt usikker på hva den skulle brukes til. Fottøyproduksjonen var jo flyttet til Malaysia noen år i forveien, og fabrikken hadde således ikke noe akutt behov for bygningen eller området til utvidelse på det daværende tidspunkt. Den ble først stående tom, nærmest som et spøkelseshus.
En menighet leier Gamlekinoen.
Litt utpå høsten 1978 kom det en forespørsel fra en kristen menighet til fabrikken om å få leie den til å holde vekkelsesmøter, og det svarte fabrikken ja til. Nede i garderoben i kjelleren ble det malt bindingsverk på veggene, og rommet ble kalt Arken. Det ble en del skriverier i avisen om denne menigheten. I menigheten ventet man stor deltakelse på møtene. Men det skjedde ikke. Etter en kort stund sluttet menigheten å holde møter i Gamlekinoen.
”Blanda drops” flytter inn.  Menigheten leide da bort Gamlekinoen som lokale til det kjente Askim-koret ”Blanda Drops”. Senere leide ”Blanda drops” direkte av Viking. ”Blanda Drops” var blitt stiftet like før det kunne begynne å øve i Gamlekinoen. I den første tiden måtte koret øve på Grøtvedt ungdomskole og hjemme hos dirigenten Svein Erik Lunde. Det å kunne øve i Gamlekinoen kom nærmest som manna fra himmelen. Det var et perfekt sted for ”Blanda Drops”. Så å si alt sceneutstyret var fremdeles intakt, likeså sals- og rampelyset med sine farger. Lysstyrken kunne reguleres som i kinotiden. Videre slapp man å rigge opp og ned mellom hver øving. Det var ikke noen andre aktiviteter i bygningen, og man kunne gjøre som man ville. (Riktignok ble den tidligere vaktmesterleiligheten leiet bort, men det hadde ingen betydning). Den gamle skuespillerfoajeen i kjelleren bak fyrrommet ble brukt som prøvesal.
”Blanda drops” foretok noen endringer av Gamlekinoens interiør. Scenen ble utvidet på den måten at man laget en forlengelse av den ved å bygge over orkestergraven. Rampelyset som hadde opplyst nedre del av sceneteppet ble samtidig fjernet.
I salen ble en del av setene fjernet slik at man fikk en lengre midtgang. Rommet foran galleriet som hadde vært garderobe en kort tid i 1938 ble igjen tatt i bruk til dette formål. Kjellerlokalet Arken fikk endret sitt navn til Bodega. Fremdeles ble Gamlekinoen varmet opp med oljefyren, og det ble forholdsvis dyrt. Fyren trengte etter hvert reparasjon, og det ble vanskelig å skaffe reservedeler. Men takket være ett av korets medlemmer som var rørlegger og hadde noen reservedeler på lager, lot dette seg løse. Mange husker tilbake med glede på showene i Gamlekinoen. Nå kunne man igjen oppleve atmosfæren fra tidligere tider.
”Blanda Drops” fikk ikke holde til i Gamlekinoen så lenge, for allerede i 1982 måtte de ut. En måneds tid før det siste showet ble kjørt røk oljefyren, og denne gang for godt. For å kunne varme opp lokalet etter dette, måtte man benytte store elektriske varmeapparater som brukte mye strøm.
”Blanda Drops” øvde deretter forskjellige steder blant annet i Parklokalet, Bøndenes hus og i det nye Askim Kinoteater i Rådhuset, hvor det også ble kjørt en del show.
5.4 Viking Askim tar gamlekinoen i bruk.
Etter at ”Blanda Drops” var flyttet ut, tok Viking Askim i bruk Gamlekinoen til forskjellige formål. Fabrikkens sekundautsalg for fottøy ble flyttet til vestibylen, kinosalen ble tatt i bruk til bildekklager. Stolene i salen ble tatt ut, og det ble bygget en transportrampe fra scenen og ned i salen. På denne ble dekkene kjørt fra bakdøren på scenen som ledet ut i friluft og ned i salen der de ble lagret. Demperne til sal og rampelyset i det elektriske rommet i kjelleren ble koplet ut. Lyset i salen kunne heretter ikke dempes mer, men kun slås av og på ved hjelp av en ny bryter bakerst i salen. Det røde og blå lyset ble koblet ut slik at det kun var hvitt lys. Det var også diverse aktiviteter i den gamle billettluken, og der ble veggen mot vestibylen revet ned. Etter hvert som tiden gikk begynte noen og enhver å undre seg over hva som skulle skje med Gamlekinoen, skulle den rives eller hva? Gummivarefabrikken hadde tidligere gitt utrykk for at den ville bygge fabrikk på området, men det hadde ikke blitt nevnt på flere år nå. En pekepinn på hvor det bar fikk man i januar 1992. Da ble Gummivarefabrikken nedlagt. Gamlekinoen ville således ikke bli revet fordi den var ønsket til industriformål. Nå kom også Gamlekinoen tilbake på kommunens hender.
Forhistorien til dette var som følger: Orkla Eiendom AS og Askim Produksjonspark hadde overtatt de tidligere Viking-lokalene. Orkla Eiendom etablerte her Askimtorget kjøpesenter. I forbindelse med eierskiftet av Askimtorget i 1992 kjøpte kommunen - som et resultat av konsesjonsbehandlingen - tilbake både Gamlebadet og Gamlekinoen. Dermed var begge bygningene igjen i kommunens eie. Forfallet hadde kommet ganske langt ved Gamlekinoen. Utvendig så den mildt sagt ikke pen ut. Det var masse grafitti og tagging rundt hele bygningen, og vinduer var knust. Utgangsdørene fra salen på begge sider av bygningen ble etter hvert spikret igjen. Det samme skjedde med kjellervinduene. Selv om kommunen tok over, skjedde det foreløpig ikke noe. Kommunen lagret i korte perioder forskjellige ting i Gamlekinoen. En periode ble vestibylen benyttet til maling av kirkebenker fra Askim kirke. Etter at kinodriften hadde blitt lagt ned ble vaktmesterleiligheten leid bort for kortere eller lengre tid. I den siste tiden før ombyggingen til kulturhus startet, ble den leid bort til en forening.
5.5 Foregår det noe i kjelleren?
For noen år tilbake begynte det å gå rykter om at noe foregikk i kjelleren. Det skulle vise seg at så var tilfelle. Folk fra kommunen inspiserte så bygningen. Det ble da funnet forskjellige etterlatenskaper i kjelleren etter personer som ulovlig hadde tatt seg inn i bygningen og hatt tilhold der i kortere eller lengre tid. Ja, det ble hevdet sågar at noen bodde der i perioder. Hvordan kunne så slikt skje? Etter hvert som tiden gikk ble Gamlekinoen mer og mer glemt. Den lå der riktignok, men det var liten eller ingen aktivitet der. Det var til tider meget sjelden at noen fra kommunen eller andre hadde noen lovlige ærend der inne. Gamlekinoen lå ikke ”i glaninga”, som man sier i indre Østfold. Hadde den ligget midt i sentrum hadde det ikke vært så lett å ta seg inn der. En del av området rundt Gamlebadet og Gamlekinoen var blitt inngjerdet da Viking-Askim eide området. Området forøvrig innbød ikke akkurat til hyggelige spaserturer, så det var sjelden noen gikk nær Gamlekinoen på baksiden. Folk som likevel en sjelden gang gikk der, kunne fortelle at i mørke høst- og vinterkvelder kunne man skimte lys i kjelleren.
5.6 Gamlekinoen blir krevd revet, men blir reddet i siste liten og ombygd til Kulturhus • Gamlekinoen forfalt mer og mer, og kritiske røster hevdet at den burde rives. Heldigvis var det noen som protesterte på dette. Man hadde nå en unik sjanse til å få etablert et kulturhus ved å pusse den opp, men det ville ikke bli billig. Selv om Gamlekinoen hadde forfalt ganske mye, så var heldigvis taket tett. Dersom taket hadde vært lekk, ville det ha blitt så store skader at det sannsynligvis ikke ville nyttet å pusse den opp. Nå begynte ting å skje. ”Kraftfestivalen” i Askim tok initiativ til å bruke Gamlekinoen til konserter, og de to ildsjelene Harald Berg og Håvard Lippestad fikk ta Gamlekinoen i nærmere øyesyn. Inne i Gamlekinoen fant de masse skitt og skrot som de bar ut. Etter å ryddet grundig kunne man arrangere den første ”Kraftfestivalen”. I august 1999 kunne Terje Rypdal og Ronny Le Tekrø ifølge ”Øvre” gjenåpne det som etter planen skulle bli regionens nye Kulturhus. Ennå var det et stykke igjen. Etter en god del diskusjon frem og tilbake ble det i desember fattet vedtak om ombygging av Gamlekinoen til Kulturhus. Planleggingen kunne nå ta til for alvor. Etter en lang og grundig planlegging kunne man starte ombyggingen i oktober 2002. Hovedentreprisen ble tildelt Herseth.
Under planleggingen var man meget nøye med å registrere det som befant seg i huset, slik at ingenting skulle bli kastet dersom det kunne brukes på nytt. Så langt det er mulig er huset med noen justeringer restaurert tilbake til slik det fremsto i 1938, herunder fargene. Da man skulle bestemme fargene, skrapte man bort de nyeste malingslagene for å se hva som hadde vært brukt tidligere. Mye av det som er skjult for publikum er skiftet ut for å tilfredsstille tidens krav. Oppvarming og ventilasjon måtte bygges helt på nytt. På samme måte måtte hele det elektriske anlegget og sceneutstyret skiftes ut da mye allerede var blitt fjernet tidligere. Arrangementet med flere farger i lyset i salen ble fjernet, og i dag er det kun hvitt lys.
5.7 Kulturhuset åpnes. I februar 2004 ble så Kulturhuset innviet. Kjetil Haugbro ble ansatt som leder av Kulturhuset en stund før åpningen. Mange nikket gjenkjennende til tingene inne i Kulturhuset i tiden som kommer. Den spesielle stemningen fra Kinoteaterets tid var intakt og, den sitter fremdeles i veggene. På en måte kan man si at det er som å komme hjem for oss som opplevde Kinoteaterets "glanstid". Sommeren 2006 ble Kjell Arne Gyberg ansatt som ny Kulturhussjef, og i løpet av høsten 2006 ble kulturhusets tillbygg igjen gjenstand for oppussing. Ny intimscene med scenerigg, ny bar og kafé ble fra januar 2007 av, åpnet for daglig drift. 

- Oslo, januar 2007. Geir-Otto Johansen
Mailadresse: else-pi@online.no