Svidd Gummi

Musikal om Viking Askim. Billettsalget har startet. Premiere onsdag 24. november 2010. 5 forestillinger fra 24. til 27. 11 2010.

Kjøp billetter her

”Svidd Gummi” - en musikal om Askim Gummivarefabrik

Manus: Kari Middelthon
Musikk: Guttorm Guttormsen
Regissør: Pål Øverland
Koreografi: Ketil Gudim
Premiere: Askim kulturhus 24. november 2010

Rolleliste:
Peter Mathias Røwde – grunnlegger og generalkonsul
Harald Bredsdorff – første direktør på Gummi`n
Ingeniør Erwin Koch
Martha Bråthen – fjøsjente fra Skiptvet – jobber på pikesalen, kjæreste med Sigurd
Ruth Solberg – kjøpmannsdatter fra Askim, jobber på pikesalen og venninne med Martha
Dagny Berg – bodd hos bestefar på Tomter i alle år, jobber på pikesalen
Klara Nilsen – gift med Kristian og har tre barn, jobber på pikesalen
Lovise Nilsen – søster til Kristian. Jobber som synerske på Pikesalen
Kristian Nilsen – gift med Klara, jobber i blanderiet og fagforeningsmann.
Sigurd Fossum – jobber i maskinsalen, fagforeningsmann og kjæreste med Martha.
Marie Fossum – søster til Sigurd. Enslig mor og jobber på pikesalen. Kjæreste med Halvor.
Halvor Holm – bor i Vammaveien. Student, sommerjobb på Gummi`n. Sønn av ingeniør.
Ludvik Evensen - vaktmester
Formann Lund ”Spiker`n”
Milan – første jugoslav på fabrikken
Anne Fossum – økonomisjef i Nivis. Datter av Marie.
Sekretær frøken Whist
Halvor som barn
Marie som barn
Pluss flere barneskuespillere
Mange statister, dansere og sangere fra Indre Østfold

Regissør Pål Øverland skal ha audition for flere av rollene i høst

Manusforfatter Kari Middelthon håper at ”Svidd Gummi”, vil gi nåværende innbyggere og fremtidige generasjoner kulturelle og historiske opplysninger om hvordan Askim og Indre Østfold har utviklet seg til det samfunnet vi har i dag. Hennes ønske er at musikalen vil bidra til å gå gi unge mennesker i Indre Østfold kulturtilhørighet, identitet og røtter ved å fortelle historien om Askims stolte sko- og dekkindustri. Et industrieventyr som fikk stor kulturell betydning for hele landet, og spesielt for Norges arbeiderbevegelse.

De aller fleste i Indre Østfold har et nært forhold til Viking. Mange har jobbet fast på fabrikken, hatt sommerjobber - eller hatt foreldre eller annen familie som har jobbet der. Gummilukta og skorsteinspipa som fløytet inn og ut til arbeidet hver eneste dag, tilhører hverdagsminnene til Askimingene i dag.

I en musikal med så nær forhistorie som publikum kjenner godt, har jeg valgt å følge fabrikkens gang med de viktigste høydepunkter i historien. Både i gode og vanskelige tider. Her skal være latter og glede, men også vemod og ettertenksomhet. Uten sorgen – ingen latter. Men det aller viktigste for meg som forfatter, har vært å vise hvordan fabrikken utviklet seg under Peter Mathias Røwde og hvor mye fabrikken betydde for lokalsamfunnet.

Det er flest kvinner i hovedrollene, fordi pikesalen var så sentral der byggingen av sko og støvler foregikk. Fem kvinner har bærende roller, vi følger deres kamp for å få lov til å ta en betalt jobb på den nye fabrikken i 1920, vi følger dem i fagforeningen, hva slags sko de lager, livet på fabrikken, men også med små drypp om hvordan livet ellers går for dem, under krig og i oppbyggingen av Askim og fabrikken etter krigen.

Musikalen om Viking er også en historie om kvinners stilling i det norske samfunnet, og ikke minst om lønnskamp og arbeiderkamp for rettigheter vi tar som en selvfølge i dag. Fagforeningen på Gummi` n i Askim gikk i bresjen for mang en storstreik i norsk industri. Dette får vi høre om i musikalen ”Svidd Gummi”.
Det viktigste har vært å beskrive utviklingen av et samfunn med store klasseskiller før krigen, fram til hvordan ansatte og ledelse i fellesskap kjempet en forgjeves kamp – å bevare Viking Askim.

Jeg har valgt å spinne historien om Viking rundt en kjærlighetshistorie – kanskje en floskel – men dette er tross alt en musikal. Den indre kjernehistorien i musikalen handler om askimjenta Marie Fossum som motvillig blir sendt av sin bror, Sigurd, til jordmor Magnhild Lunner på Mysen for å føde og adoptere bort sitt uekte barn. (Også en viktig del av vår lokalhistorie og kvinnehistorie. Jrfr til boka ”Mødre uten barn” av Bjørn Steinar Meyer.)

Hun rømmer om natten meddet nyfødte pikebarnet til Askim. Utenfor fabrikkporten morgenen etter, møter hun fire fabrikkjenter som løper for å rekke fløyta. De hjelper henne. Marie får jobb på Gummi`n og gir barnet navnet Anne. Marie forelsker seg i Halvor som har sommerjobb på Gummi`n. Han er sønn av overingeniøren på fabrikken. Halvor er en dyktig, ung mann som Røwde vil bekoste utdannelse for i Tyskland. De to unge kan få hverandre, men får de det?
Det får du vite når du ser musikalen…

Så går historien sin gang. Vi er med i hverdag og fest blant arbeiderne på Gummi`n, bygging av feriehjem og de store juletrefestene. Vi følger fabrikkens historie fram til svenske Nivis og tyske Continentals svik, det industripolitiske spillet da de utenlandske dekk-gigantene legger ned fabrikken i 1991.
Men hva skjer med Halvor og Marie? Det røper jeg ikke her.
Det får du vite når du ser musikalen…

Musikalen ”Svidd Gummi” som et kulturelt industriminne:
Askim gummivarefabrik A/S (Viking Askim) ble startet av P. M Røwde i 1920. Produksjonen var i begynnelsen kalosjer, men ble snart utvidet til gummistøvler, sko, sykkeldekk, slanger, bildekk, gummihansker og skumgummimadrasser.

I P.M Røwdes to andre gummifabrikker i Stavanger og Mjøndalen, ble det blant annet produsert teknisk gummi og regntøy.
Fabrikken i Askim ble i løpet av få år den største kvinnearbeidsplass i landet. I 1947 var det 2.200 ansatte på bedriften som var aktivt med i oppbyggingen av Norge etter krigen. Fra 1950-1975 arbeidet det 2.300 mennesker fra hele Indre Østfold, resten av fylket og mange utlendinger på fabrikken. Fabrikken var Norges største kvinnearbeidsplass før krigen.

Det første norske bildekk ble produsert i Askim i 1931. Skotøyfabrikasjonen ble flyttet til Malaysia i 1973. Dekkfabrikken Viking Askim ble kjøpt opp, og lagt ned av tysk og svensk dekkindustri den 27.11 1991. 534 mennesker mistet jobben.

Ikke minst har fabrikken vært en foregangsbedrift for resten av industrien i Norge. Det var et aktivt fagforeningsarbeid på fabrikken som ble målestokk for utviklingen av arbeiderrett og arbeiderkultur i resten av landet. Takket være kamp ved Viking Askim, ble det innført en tredje ferieuke for alle på bedriften, et gode som ganske raskt ble fulgt opp i resten av Norge da den nye ferieloven fikk flertall i Stortinget.

I 1945 innførte Viking Askim stipendordninger og videreutdanning for bedriftens folk, noe som raskt ble fulgt opp ved andre bedrifter i Norge.

Veldig mange av de goder som ble innført for arbeidere ved Viking Askim, ble toneangivende for bedrifter andre steder i Norge: egen bedriftslege, sykegymnastikk, musikk til arbeidet (som aller første bedrift i Norge), boligbygging for ansatte og boliglån, bedriftsavis, ulykkesforsikring, pensjonsordninger, bedriftsavis, kunst på arbeidsplassen, industrivern, egne garderober og dusjer og juletrefester.

Bedriften var også blant de første i landet med eget verneombud og personalsjef i full stilling. Dette var heller ikke vanlig i norsk industri, men dette kom raskt på plass ellers i industri-Norge takket være Viking Askim. I 1963 fikk bedriften ansatt en egen fysioterapeut, og senere fysikalsk institutt i 1972. Alt dette ble etter hvert også vanlig ved andre bedrifter, takket være vår foregangsbedrift, og førte til en bedre bedriftskultur og bedre arbeidsforhold i norsk arbeidsliv.

Fabrikken var en av de første bedriftene i landet som innførte vernede arbeidsplasser i 1964, med et banebrytende arbeid for å tilrettelegge arbeidet og kartlegge arbeidsplasser for ansatte som ikke fant seg til rette, fysisk eller psykisk. Også ressurssvake ble det opprettet vernede arbeidsplasser for. Dette var helt nye tanker i norsk arbeidsliv, og ble kultur for flere andre storbedrifter i landet.

Bedriften var også en foregangsbedrift når de ansatte fikk sitt eget feriehjem.

Organisasjonsfrihet for alle ansatte ble innført i hele Norge i 1951. Dette var takket være ansatte ved Viking Askim som startet en landsomfattende streik. Ganske raskt var det 140.000 arbeidstakere som streiket for dette prinsippet; at også arbeidsledere kunne være medlem av LO. Denne streiken førte til en lovendring i norsk arbeidsrett som blir kalt Lex Askim.

I 1973 hadde Norge for lite arbeidsfolk, også i Askim. Ledelsen ved Viking Askim reiste derfor til Jugoslavia og lokket med jobber i Askim. Dette var nytt i norsk industri, og førte til en kulturutvikling på tvers av ansatte. Blant annet startet jugoslavene en klubb der både nordmenn og utlendingene kunne møtes. Nå var ikke fremmedfolk noe ukjent syn i Askim fra før. Allerede i 1946 begynte over 50 polakker på bedriften. De var tyske krigsfanger. Ellers kom folk fra hele landet og Nord-Europa til Askim for å jobbe. I 1978 var det 23 forskjellige nasjoner på bedriften. Askim har derfor aldri hatt problemer med fremmedhat. I dag ligger Askim på sjette plass over norske byer med flest utlendinger og innvandrere i forhold til innbyggertallet.

Kari Middelthon